«Å forstå – og bli forstått»

Dette er tittelen på en masteroppgave i spesialpedagogikk om kommunikasjon mellom en elev som benytter seg av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og hans kommunikasjonspartnere.

Kristine Danielsen Holen har skrevet masteroppgaven  ved Universitetet i Oslo.

Fra sammendraget:

Formålet med oppgaven er å gi en beskrivelse av kommunikasjon mellom en elev som benytter seg av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og hans talespråklige kommunikasjonspartnere. Ved å studere fenomenet kommunikasjon innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet, ønsker jeg å kunne bidra til økt forståelse av at alle mennesker har en naturlig kommunikasjonsform selv om talespråket er mangelfullt.

Funnene mine viser at eleven bruker det som kan kalles fleksibel kommunikasjonsform, en totalkommunikasjonsform. I forhold til kommunikasjonspartneren viser datamaterialet at de i hovedsak benyttet seg av talespråket med støtte i tegn. Observasjonene viste at kommunikasjonen mellom eleven og hans kommunikasjonspartnere var ”farget” av deres kommunikative utgangspunkt og kontekstens rammer. Observasjonene ble utført i et klasserom. Klasserommets rammer setter sine naturlige begrensninger for pedagogens mulige handlinger og kommunikasjon i forhold til eleven. De ulike rollene eleven og kommunikasjonspartnerne hadde i samspillet og dialogene seg i mellom, viste seg å være lite vekslende. Kommunikasjonspartnerne hadde oftest rollen som initiativtaker og avsender mens eleven ble en mottaker som responderte med et gitt svar.

Et kjennetegn ved elevens kommunikasjon var at hans ønsker, følelser og behov kom til uttrykk gjennom kroppsspråk og mimikk. Å kunne benytte elevens naturlige og spontane kommunikasjon sammen med bruken av ASK kan forhindre at kommunikasjonen blir instrumentell. Det handler om å imøtekomme elevens naturlige kommunikasjon. Dette stiller krav til at den enkelte kommunikasjonspartner legger til rette for en kommunikasjon der alle kan få uttrykt seg gjennom den kommunikasjonsmetoden vi mestrer best.

Les masteroppgaven

Kilde: Universitetet i Oslo