Å kommunisere med ASK

Gjennom erfaring og forskning identifiseres kjennetegn på hvordan mennesker kommuniserer med hverandre. Kommunikasjonen mellom personer som bruker ASK og talende personer viser seg å være kvalitativt forskjellig fra den som skjer mellom talende personer. Forskjellene krever tilpasninger fra begge parter.

Mennesker med store kommunikasjonsvansker bruker ofte atypiske måter å uttrykke seg på (Blackstone og Berg, 2003):

  • Kommunikasjonen er ofte vanskelig å gjenkjenne.
  • Kommunikasjonen er ofte ukjent for andre.
  • Deres kommunikasjonsvansker, sammen med bruk av kommunikasjonshjelpemidler, vil lett endre den ”normale” samtalens flyt, senke hastigheten på meningsutvekslingen og endre dynamikken i det sosiale samspillet.

Dette gir personer med behov for ASK og deres kommunikasjonspartnere utfordringer i å oppnå funksjonell kommunikasjon. Slik funksjonell kommunikasjon er definert her (Petterson, 2001; Rowland og Schweigert, 1993) skal kommunikasjonen:

  • være spontan og kunne påvirke omgivelsene
  • fungere i naturlige miljø og situasjoner
  • fungere i samspill med omgivelsene

I en studie beskrev Janice Light (1989) ulike karakteristikker på samtaler mellom mennesker med behov for ASK og deres kommunikasjonspartnere. Mennesker med behov for ASK:

  • Spiller en passiv rolle
  • Tar sjelden initiativ til interaksjon
  • Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger
  • Bruker begrensede språklige former
  • Har begrensede muligheter til å samhandle med andre mennesker

Disse mønstrene vil ikke nødvendigvis gjelde når begge kommunikasjonspartnerne bruker ASK (Müller og Soto, 2002).

I samme undersøkelse beskrev Light typiske kjennetegn på talende kommunikasjonspartnere til personer som bruker ASK.

Referanser

Blackstone, S. og Berg, M.H. ( 2003 ). Social Networks – A Communication Inventory for Individuals with Complex Communication Needs and their Communication Partners. Verona, WI : Attainment Company

Light, J. (1989). Toward a definition of communicative competence for individuals usingaugmentative and alternative communication, AAC, 5:137-144

Müller, E. & Soto, G. (2002). Conversation patterns of three adults using aided speech: Variations across patterns. AAC, 18: 77-90

Petterson, B.-M. (2001). Hur kommunicerar vi med varandra?- Ett ssamverkansmaterial för föräldrar till barn med funktionshinder och särskolans personal för att stödja barnets kommunikation. Stockholm: Stiftelsen ALA

Rowland, C. & Schweigert, P. (1993). Analyzing the Communication Environment to Increase Functional Communication. Journal of the Association for Persons with Severe Handicaps, Vol 18, No 3, 161-176

Wachsmuth, S. (2007). At opbygge og vedligeholde social nærhd med alternativ og supplerende kommunikation. Vikoms nyhetsbrev 19, mai 2007