Kommunikasjonstyper

Patricia Dowden (1999) beskriver karakteristikker hos personer med behov for ASK. Hun skiller mellom tre grupper som baserer seg på synlig ekspressiv kommunikativ atferd, til forskjell fra impressivt språk, kognitive ferdigheter og kommunikasjonsbehov som mange andre kategoriseringer baserer seg på.

De tre gruppene spenner fra personer som ennå ikke har noen måte å uttrykke seg symbolsk på (personer med gryende kommunikasjon), til de som har mulighet for å kommunisere om hva som helst, til hvem som helst og hvor som helst, med bruk av symbolsk kommunikasjon (personer med uavhengig kommunikasjon).

Mellom disse gruppene finner vi den kontekst-avhengige gruppen. Personer i denne gruppen kan uttrykke noen ytringer i noen sammenhenger med noen kommunikasjonspartnere.

Gruppeinndelingen baseres på den enkelte persons mest effektive måter å kommunisere på. Inndelingen har ikke til hensikt å beskrive personens potensiale for kommunikasjon eller utbytte av opplæringen, men refererer kun til nåværende kommunikasjonsstrategier.

Gryende kommunikasjon

Personer som ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk (bruke representasjoner av ord og uttrykk i form av manuelle tegn, grafiske tegn eller materiell tegn), bruker gryende kommunikasjon. De kan bruke ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder for kommunikasjon, men de har ingen sikker måte å bruke forståelig tale eller ulike tegn på. De kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes til tider på en måte som er uforståelig for andre.

Personer med gryende kommunikasjon kan kommunisere utover ”her og nå” bare når de og kommunikasjonspartnerne har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener og/eller hvis de settes i meget strukturerte og kunstige situasjoner (for eksempel blir bedt om å svare på spørsmål eller komme med kommentarer som kun knyttes til strukturerte og overlærte undervisningssituasjoner). I noen tilfeller kan personen være i stand til å uttrykke seg med symboler, men har ikke fått et system som tilfredsstiller sine motoriske, visuelle eller symbolske behov. I andre tilfeller fungerer ikke personen på et symbolsk nivå enda. Personen kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei-signaler utenom den umiddelbare sammenhengen.

Uttrykket ”gryende kommunikasjon” har ikke til hensikt å beskrive personens potensiale. Det refererer kun til nåværende kommunikasjonsstrategier. Blackstone og Berg (2003) hevder at ASK-tiltak for denne gruppen må fokusere på å etablere de første effektive symbolske uttrykksformene, øke mulighetene for samspill med andre og utvide kommunikasjonen utover ”her og nå”-situasjonene. Målene bør fokusere på å skaffe personen både måter/midler og muligheter til å kommunisere effektivt med et økende antall kommunikasjonspartnere, og på å bruke symbolsk kommunikasjon mer konsist og pålitelig.

Kontekst-avhengig kommunikasjon

En person med en pålitelig symbolsk kommunikasjon kan likevel ha begrensninger i å kommunisere i sammenhenger eller med partnere av to grunner. For det første kan noen personer kun kommunisere med velkjente partnere, fordi de snakker svært utydelig eller fordi de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier, som krever at kommunikasjonspartneren kjenner dem. For det andre kan noen personer kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelige og/eller passende vokabular. De staver ikke godt nok til å generere nye ytringer, og de er avhengige av andre for å velge og forprogrammere ordforrådet.

Mange av personene med behov for ASK benytter kontekst-avhengige kommunikasjonsstrategier, og kan ha store variasjoner i sin kommunikative kompetanse. Noen kan kommunisere i ganske få sammenhenger med få godt kjente partnere. Når disse personene får tilgang til et større vokabular gjennom mer avansert ASK-teknologi, blir de mer kommunikative. Andre kan kommunisere effektivt i mer sammensatte situasjoner med forskjellige partnere. Men også da er de avhengige av velkjente kommunikasjonspartnere for å hjelpe til med å bli forstått eller å få det riktige vokabularet.

Målet for innsatsen til mennesker med kontekst-avhengig kommunikasjon er å øke ordforrådet, øke bruken av ASK-strategier, minske avhengigheten av andre, og kanskje viktigst: utvikle språk- og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten. I tillegg kan målene fokusere på å øke deltakelsen på tvers av sirklene og/eller øke antallet av partnere innenfor bestemte sirkler og å øke antallet tema som personen kan kommunisere om. Et annet mål er å integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på, symbolske og ikke-symbolske, inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier for denne personen.

Noen i den kontekst-avhengige gruppen oppnår å bli kommunikasjonsuavhengige, mens andre forblir kontekst-avhengige. Årsakene til dette kan være mange. Noen har ikke tilstrekkelige språklige og skriftspråklige ferdigheter til uavhengig å generere språk, mens andre kan ha potensiale til å tilegne seg disse ferdighetene, men får ikke opplæring eller en opplæring som er tilstrekkelig. Andre gis ikke adgang til den ASK-teknologi som de trenger for å kommunisere uavhengig, på tross av deres iboende muligheter. Noen velger å ikke benytte teknologi, og de ønsker kanskje heller ikke å bli uavhengige kommunikatører.

Uavhengig kommunikasjon

Personer i denne gruppen kommuniserer med både kjente og ukjente partnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng. De kan ofte lese og skrive, og har muligheter til å kommunisere uavhengig (i motsetning til ferdig programmerte fraser og uttrykk). Målene med innsatsen i denne gruppen kan i følge Blackstone og Berg (2003) fokusere på kompetansen i å betjene ASK-hjelpemidler, finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen, og på å utvide mulighetene til å kommunisere (f.eks. bruk av e-post, internett-tilgang og lignende). Andre mål kan være å utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner og øke antallet partnere i den femte sirkelen. Målene vil også kunne fokusere på å øke deltakelsen i aktiviteter relatert til sysselsetting, utdanning og samfunn.

Kommunikasjon er ikke «uavhengig» dersom en eller flere av følgende forhold er tilstede:

  • personens ytringer kan bare forstås av enkelte mennesker, eller
  • andre mennesker må forhåndsprogrammere alt vokabularet i personens kommunikasjonshjelpemiddel, eller
  • personen kan ikke stave godt nok til å lage nye ytringer, eller
  • personen er ikke gitt muligheter til å kommunisere hva vedkommende ønsker å si, eller
  • kommunikasjonssystemet er ikke tilpasset personens motoriske forutsetninger og er derfor vanskelig å betjene, eller
  • kommunikasjonssystemet er ikke tilpasset personens kommunikative behov, eller
  • personen har kommunikasjonspartnere som påvirker kommunikasjonen ved å gi hint, eller
  • personen har skjulte synsvansker som bidrar til at det er vansker med å oppfatte grafiske tegn, eller
  • personen har skjulte hørselsvansker, eller
  • personen er gitt utilstrekkelig opplæring og for liten tid til å lære å bruke kommunikasjonssystemet sitt, eller
  • personen har ikke tilgang til sitt kommunikasjonssystem til enhver tid, eller
  • personen kan ikke godt nok se sitt kommunikasjonssystem pga dårlige lysforhold, eller
  • ingen tror personen har noe å fortelle som er verdt å høre.

Praktisk bruk av kommunikasjonstyper

Kategoriseringen med bruk av de ulike kommunikasjonstypene er ikke laget for og skal ikke brukes til å beskrive den enkeltes potensiale til å kommunisere eller å ha utbytte av opplæring. Noen vil ha begrensninger på grunn av mindre uavhengige systemer som henger sammen med dårlig servicetilbud. Men oppdelingen kan brukes i planlegging av tiltak, for eksempel sammen med Social Networks, for å hjelpe team å lage mål og etablere et utgangspunkt for å måle fremgang over tid i kommunikasjonen med ulike kommunikasjonspartnere.

Referanser og nettressurser

Blackstone, S. og Berg, M.H. ( 2003 ). Social Networks – A Communication Inventory for Individuals with Complex Communication Needs and their Communication Partners. Verona, WI : Attainment Company

Dowden, P.A. (1999). Augmentative and alternative communication for children with motor speech disorders. In: Caruso, A. & Strand, E.A. (Eds.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., 345-384.

UW Augcomm