ASK-loftet ASK-loftet Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos mennesker som helt eller delvis mangler tale
Hjem
  • Hvem kan ha behov for ASK?
    Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for å uttrykke seg og gjøre seg forstått. Noen personer har behov for alternative kommunikasjonsformer som helt erstatter talen (alternativ kommunikasjon). Andre har behov for supplerende kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak (supplerende kommunikasjon). I norske fagmiljøer forkortes alternativ og supplerende kommunikasjon til ASK. I engelskspråklige fagmiljøer beskrives området som Augmentative and Alternative Communication (AAC). I ASK trekkes et viktig skille mellom ikke hjulpet kommunikasjon og hjulpet kommunikasjon. I ikke hjulpet kommunikasjon brukes kroppen som kommunikativt redskap i form av håndtegn, lyder og ulike former for kroppsspråk (hode- og øyebevegelser, mimikk, gester, peking og andre bevegelser). Det er personen selv som med kroppen produserer de kommunikative uttrykkene. Ikke hjulpet kommunikasjon er en rask og enkel kommunikasjonsform som for de fleste som alltid er tilgjengelig for den som gjør seg bruk av slik kommunikasjon. Det kan imidlertid være store utfordringer for samtalepartnere å tolke uttrykk basert på ikke hjulpet kommunikasjon. Dette kan resultere i mangelfull eller ikke forstått kommunikasjon, eller at kommunikasjonen stopper helt opp eller at vansker med å gjøre seg forstått utløser frustrasjon og sinne. I hjulpet kommunikasjon brukes hjelpemidler…
    • Å kommunisere med ASK
      Gjennom erfaring og forskning identifiseres kjennetegn på hvordan mennesker kommuniserer med hverandre. Kommunikasjonen mellom personer som bruker ASK og talende personer viser seg å være kvalitativt forskjellig fra den som skjer mellom talende personer. Forskjellene krever tilpasninger fra begge parter. Mennesker med store kommunikasjonsvansker bruker ofte atypiske måter å uttrykke seg på (Blackstone og Berg, 2003): Kommunikasjonen er ofte vanskelig å gjenkjenne. Kommunikasjonen er ofte ukjent for andre. Deres kommunikasjonsvansker, sammen med bruk av kommunikasjonshjelpemidler, vil lett endre den ”normale” samtalens flyt, senke hastigheten på meningsutvekslingen og endre dynamikken i det sosiale samspillet. Dette gir personer med behov for ASK og deres kommunikasjonspartnere utfordringer i å oppnå funksjonell kommunikasjon. Slik funksjonell kommunikasjon er definert her (Petterson, 2001; Rowland og Schweigert, 1993) skal kommunikasjonen: være spontan og kunne påvirke omgivelsene fungere i naturlige miljø og situasjoner fungere i samspill med omgivelsene I en studie beskrev Janice Light (1989) ulike karakteristikker på samtaler mellom mennesker med behov for ASK og deres kommunikasjonspartnere. Mennesker med behov for ASK: Spiller en passiv rolle Tar sjelden initiativ til interaksjon Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger Bruker begrensede språklige former Har begrensede muligheter til å samhandle med andre mennesker Disse mønstrene vil ikke nødvendigvis gjelde når…
    • Forekomst
      Hvor mange mennesker kan ha behov for ASK? Generelt I Norge har vi ingen sikre tall på det totale antall personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. På bakgrunn av amerikanske undersøkelser anslår Tetzchner og Martinsen (2002) at det i Norge er omtrent ca 16.000 personer i alle aldre som er uten funksjonell tale på grunn av utviklingsmessige vansker. De anslår videre at ca 0,5% av alle norske barn i alderen 1-19 år ikke snakker forståelig nok til at tale kan være deres hovedkommunikasjonsform, omtrent ca 5400 barn og unge. Denne statistikken omfatter imidlertid ikke mennesker med behov for ASK som følge av ervervede skader (eksempelvis trafikkulykker o.a.). Cerebral Parese Nyere resultater fra Cerebral parese-registeret i Norge nyanserer imidlertid deler av dette bildet. I registeret er alle barn i Norge født med CP i årene 1996-1998 registrert. Av 294 barn registrert med detaljert informasjon hadde 49% normal tale, 13% lett utydelig tale, 10% utydelig men likevel forståelig tale, 4% meget utydelig tale som var vanskelig å forstå, mens 23% hadde ikke talespråk (Mjøen og Andersen, 2007). Av disse barna ble 60% vurdert til å ha normal språkforståelse, 20% til ha lett nedsatt språkforståelse, 11% til å ha moderat nedsatt…
    • Funksjonelle hovedgrupper
      Det er ulike grupper mennesker som kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Tetzchner og Martinsen (2002) gjør et skille mellom de som har behov for et: Uttrykksmiddel Støttespråk Alternativt språk Felles for mennesker i disse funksjonelle hovedgruppene er at de helt eller delvis mangler tale, enten på grunn av sykdom eller skade. Det kan imidlertid være store variasjoner mellom mennesker som tilhører disse tre funksjonelle hovedgruppene når det gjelder mulighetene til å utvikle mer forståelig tale, til å forstå andres tale, og det er store variasjoner i behovene for opplæring. Det som hovedsakelig skiller de funksjonelle hovedgruppene er hvilken funksjon den alternative kommunikasjonsformen skal ha. Det kan også være store variasjoner mellom mennesker som tilhører de tre funksjonelle hovedgruppene når det gjelder mulighetene til å utvikle mer forståelig tale, til å forstå hva andres tale, og det er store variasjoner i behovene for opplæring. Uttrykksmiddelgruppen Mennesker i uttrykksmiddelgruppen forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke. Manglende kontroll over taleorganet er årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform, og de vil ha behov for en varig alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut. I denne gruppen finnes…
    • Kommunikasjonstyper
      Patricia Dowden (1999) beskriver karakteristikker hos personer med behov for ASK. Hun skiller mellom tre grupper som baserer seg på synlig ekspressiv kommunikativ atferd, til forskjell fra impressivt språk, kognitive ferdigheter og kommunikasjonsbehov som mange andre kategoriseringer baserer seg på. De tre gruppene spenner fra personer som ennå ikke har noen måte å uttrykke seg symbolsk på (personer med gryende kommunikasjon), til de som har mulighet for å kommunisere om hva som helst, til hvem som helst og hvor som helst, med bruk av symbolsk kommunikasjon (personer med uavhengig kommunikasjon). Mellom disse gruppene finner vi den kontekst-avhengige gruppen. Personer i denne gruppen kan uttrykke noen ytringer i noen sammenhenger med noen kommunikasjonspartnere. Gruppeinndelingen baseres på den enkelte persons mest effektive måter å kommunisere på. Inndelingen har ikke til hensikt å beskrive personens potensiale for kommunikasjon eller utbytte av opplæringen, men refererer kun til nåværende kommunikasjonsstrategier. Gryende kommunikasjon Personer som ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk (bruke representasjoner av ord og uttrykk i form av manuelle tegn, grafiske tegn eller materiell tegn), bruker gryende kommunikasjon. De kan bruke ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder for kommunikasjon, men de har ingen sikker måte å bruke forståelig…
    • Rettigheter
      Personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) har ikke særlige rettigheter nedfelt i lovverket knyttet til opplæring. ASK -brukerne har ikke rettigheter til opplæring i, og bruk av, sine alternative uttrykksformer som ivaretar gruppens behov i tilstrekkelig grad. Med Melding til Stortinget nr 18 (2010 – 2011) slår Kunnskapsdepartementet fast at ASK-brukerne omfattes av den individuelle retten til spesialundervisning i kapittel 5 i opplæringsloven, og at det ikke bør vedtas særregulering for gruppen. ASK-brukerne er en lite ensartet gruppe mennesker med stor variasjon i forutsetningene for opplæring, deltakelse og et selvstendig liv. Elever med hørselvansker og synsvansker har gjennom Opplæringsloven forbilledlige, eksplisitte rettigheter knyttet til opplæring og materiell til bruk i opplæringen. Elever med behov for ASK mangler tilsvarende lovfestede rettigheter. Opplæringsloven gir ikke tilstrekkelige rettigheter til at elevgruppens behov dekkes på en tilfredsstillende måte. Med utgangspunkt i manglende presisering av lovfestede rettigheter er det viktig å arbeide for å øke mulighetene og kvaliteten i opplæringen til barn og unge med behov for ASK. Kommunikasjon er en forutsetning for læring og et inkluderende fellesskap i et samfunn for alle. Kunnskapsløftets fem grunnleggende ferdigheter og FN-konvensjonen ”Convention On The Rights Of Persons With Disabilities”, som Norge undertegnet i mars…
  • Kartlegging
    • Kommunicera Mera
      Kommunicera Mera Kommunicera Mera (Granlund og Olsson, 1988) er utarbeidet med tanke på kommunikasjon hos personer med alvorlig utviklingshemning. Materialet er utgitt av Stiftelsen ala. Materialet bygger på teori fra boken “Talspråksalternativ kommunikation och begåvningshandikapp” (Granlund og Olsson, 1987), men er tilpasset slik at materialet er lett tilgjenglig og kan brukes i praksis. Materialet består av tre bøker (teoribok, metode, kurshåndbok) og videofilm. Bøkene kan også brukes separat som faglitteratur om kunnskap og metoder omkring kommunikasjon hos mennesker med dyp utviklingshemning. Teoriboken gir teoretisk kunskap om utviklingshemning og alternativ kommunikasjon. Boken presenterer aspekter rundt personen og omgivelsene som påvirker personens muligheter til å kommunisere. Metodeboken inneholder kartleggingsskjema for vurdering av personens kommunikasjon samt vurdering av forutsetningene for kommunikasjon hos personen og i omgivelsene. Boken inneholder forslag til tiltak for å fremme personens kommunikasjon. Kurshåndboken kan brukes av de som skal holde kurs i Kommunicera Mera. Boken gir forslag på innhold og gjennomføring av kurs omkring kommunikasjon hos personer med alvorlig utviklingshemning. Kommunicera Mera er utarbeidet for fagpersoner, og stiller ikke krav om sertifisering. Bestillingsinformasjon Granlund, M., og Olson, C. (1988). Kommunicera Mera – Ett kursmaterial, Stiftelsen ala, Stockholm, ISBN: 91-7670-050-x
    • Se mig! Hör mig! Förstå mig!
      Svensk kartleggingsmateriale beregnet på voksne mennesker med alvorlig grad av utviklingshemning. Materialet gir en oversikt over grunnleggende kunnskap om voksne personer, og diskuterer tema som: helhetssyn normalisering miljøets betydning atferd som kommunikasjon evnenivå kommunikasjon selvstendighet læring Materialet, som er utviklet av Gunnel Winlund og Susanne Rosenström Bennhagen, består av bok og video (VHS / DVD). Boken bygger på flere forsknings- og utviklingsprosjekt, og inneholder en rekke case-eksempler, og inneholder kartleggingsskjema til bruk i kartleggingen. Flere av de teoretiske modellene benyttet i Kommunicera Mera ligger til grunn for boken. Se mig! Hör mig! Förstå mig! er ikke spesielt rettet mot alternativ og supplerende kommunikasjon, men kan være nyttig i arbeidet med kommunikasjon hos målgruppen. Last ned informasjonsark (PDF) Bestillingsinformasjon Winlund, G. og Bennhagen, S.R. (2004). Se mig! Hör mig! Förstå mig!, Stiftelsen ala, Stockholm, ISBN: 91-7670-082-8
    • MacArthur-Bates Foreldrerapport for kommunikativ utvikling
      The MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI), eller Hovedfortegnelsen som materialet uoffisielt tidligere ble kalt på norsk, er et materiale for beskrivelse av språklige og kommunikative ferdigheter hos barn (8-37 måneder gamle). Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har laget den autoriserte norske adaptasjonen av den amerikanske originalen. Den norske tittelen er «MacArthur-Bates Foreldrerapport for kommunikativ utvikling». Materialet består av et skjema Ord og Gester (8-16 mnd) og et skjema for Ord og Setninger (16-30 mnd). I tillegg ble det i 2006 utarbeidet et tredje skjema for barn i alderen 30-37 måneder. Brukerveiledning og manual følger med. Det tredje skjemaet er foreløpig ikke tilpasset til norsk. MacArthur-Bates Foreldrerapport for kommunikativ utvikling er utarbeidet for fagpersoner, og stiller ikke krav om sertifisering. Materialet er under normering til norsk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og forventes ferdigstilt i løpet av 2010. Kontaktperson er professor Kristian Emil Kristoffersen. Materialet er brukt i prosjektet Tidlig språkutvikling hos norske barn, se artikkelen “Språkutviklinga blant barn varierer enorm” i Apollon (forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo). Nettressurser Hjemmesiden for The MacArthur-Bates Communicative Development Inventories Bestilling av engelsk utgave Prosjektet Tidlig språkutvikling hos norske barn
    • Social Networks
      Social Networks: En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere er et kartleggingsmateriale som identifiserer faktorer som påvirker kommunikasjonen hos mennesker med store kommunikasjonsvansker. [caption id="attachment_1287" align="alignright" width="212" caption="Social Networks Noteringshefte"][/caption] Kartleggingsmaterialet retter spesiell oppmerksomhet mot rollen samtalepartnere har i samhandling med personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. I Social Networks plasseres personens samtalepartnere i ulike sirkler, avhengig av hvilken relasjon den enkelte har til personen. Social Networks kom i norsk utgave i 2006 og kan bestilles hos Trøndelag kompetansesenter på www.statped.no/trondelag eller telefon 74 02 28 30. Materialet er utviklet i USA av Sarah Blackstone og Mary Hunt Berg (se Augmentative Communication Inc.). Materialet koster kr 350,-, og består av manual og tre noteringshefter i trykt utgave samt noteringshefte i elektronisk utgave. Social networks er utarbeidet for fagpersoner, og stiller ikke krav om sertifisering. [intlink id="1222" type="post"]Social Networks Noteringshefte kom i ny norsk utgave juni 2010[/intlink]. Den reviderte utgaven er tilsendt alle som tidligere har kjøpt Social Networks. Amerikanske AugComInc har gitt svar på sentrale spørsmål om Social Networks. Les mer om Social Networks Bestilling Norsk utgave (manual og noteringshefte) Bestilling av Social Networks video (VHS/DVD) rettes direkte til Augmentative Communication Inc. Erfaringer med bruk av…
  • Referanser
    [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Litteratur"][/caption] [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Nettressurser"][/caption] [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Hjelpemidler"][/caption]
    • Hjelpemidler
      Norske forhandlere Abilia Hjelpemidler for kommunikasjon, kognisjon og varsling. Cognita IKT-hjelpemidler for mennesker med kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser. DagligData Hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn. GDF Pictogrammer Distrubutør av Pictogram. Gewa Hjelpemidler for hørsel, syn, tale, data, omgivelseskontroll og alarm. Me too Tilrettelagte kommunikasjonsbøker i papirutgave og elektronisk utgave. MikroDaisy Pedagogisk programvare og elektroniske hjelpemidler. NorMedia Pedagogisk programvare og hjelpemidler for kommunikasjon. Oticon Hjelpemidler for hørselshemmede. Permobil Elektriske rullestoler, talemaskiner, programvare og brytere. SynSupport Hjelpemidler for svaksynte. Tobii Programvare og hjelpemidler for kommunikasjon.
    • Litteratur
      http://www.tks2.no/ask/?cat=4
    • Nettressurser
        Norske Trøndelag kompetansesenter Læringsloftet ISAAC Norge ASK-studiet ved Høgskolen i Vestfold Leser søker bok Skolenettets sider om ASK Nordiske DART (Sverige) Hjælpemiddelinstituttets artikkelbase (Danmark) Kommunikationscentret (Danmark) Kommunikationsudvikling (Danmark) Papunet (Finland) SÖK – Södra regionens kommunikationscentrum (Sverige) VIKOM (Danmark) Internasjonale ASHA (USA) AAC Intervention (USA) AAC Scotland (Skottland) AAC-RERC (USA) Early Intervention (USA) ISAAC International Literacy Instruction for Individuals with Autism, Cerebral Palsy, Down Syndrome and Other Disabilities (USA)
  • Tegnsystemer
    Personer med behov for ASK kan gjøre bruk av ulike tegnsystemer når de kommuniserer. Det finnes hovedsakelig tre typer tegnsystemer. Dette er håndtegn (manuelle tegn), grafiske tegn og materielle tegn (Tetzchner og Martinsen, 2002). Tegnsystemene er innbyrdes til dels svært forskjellige med tanke på hvordan de er utformet og hvordan de brukes. [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Håndtegn"][/caption] [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Grafiske tegn"][/caption] [caption id="" align="alignnone" width="125" caption="Taktile/materielle tegn"][/caption] Håndtegn brukes i ikke [intlink id="2" type="page"]hjulpet kommunikasjon[/intlink], mens grafiske og materiell/taktile tegn brukes i [intlink id="2" type="page"]hjulpet kommunikasjon[/intlink].
    • Grafiske tegn
      For mennesker med store bevegelsesvansker som har problemer med å lage håndtegn, og mennesker med kognitive vansker, kan bruk av grafiske tegn være en alternativ kommunikasjonsform. En annen benevnelse for grafiske tegn som brukes mye i Norge, er symboler eller grafiske symboler. Grafiske tegn brukes i [intlink id="2" type="page"]hjulpet kommunikasjon[/intlink]. Det betyr at et utsagn uttrykkes gjennom et fysisk objekt som ikke er knyttet til personen. Dette er forskjellig fra ikke [intlink id="2" type="page"]hjulpet kommunikasjon [/intlink] der utsagnet uttrykkes gjennom personens egen kropp i form av manuelle tegn, lyder, mimikk eller andre former for kroppsspråk. Et grafisk tegn kan representere et ord, en frase eller et uttrykk, eller en hel setning. I tilfeller der grafiske tegn representerer ord, kan flere grafiske tegn settes sammen slik at de til sammen utgjør en hel setning. Det er ingen regler for hvordan grafiske tegn settes sammen. Det er ikke uvanlig at mennesker med behov for grafiske tegn som alternativ uttrykksform blander grafiske tegn fra ulike tegnsystemer. De mest brukte grafiske tegnsystemene i Norge er [intlink id="1057" type="page"]Bliss[/intlink], [intlink id="1074" type="page"]PCS[/intlink], [intlink id="1083" type="page"]Pictogram[/intlink], [intlink id="1092" type="page"]SymbolStix[/intlink] og [intlink id="1088" type="page"]WLS[/intlink] (tidligere Rebus). Les mer om grafiske tegn Bildetolkning og bildeforståelse (Brænde, 2007) Maurtue, nøtter og jordbær…
    • Håndtegn
      Håndtegn er dynamiske ved at de baseres på bevegelser. Til sammenligning er grafiske tegn og materielle tegn statiske ved at de baseres på faste figurer. Håndtegn er en form for ikke hjulpet kommunikasjon der ansikt, hode, hender, armer og andre kroppsdeler brukes for å lage tegnene. Tegnene kan karakteriseres ved de fire komponentene håndfasong, lokalisering, bevegelse og håndflatens orientering. Kombinasjoner av disse komponentene gjør det mulig å differensiere mellom de ulike tegnene. Det finnes to hovedtyper av håndtegn (også kalt manuelle tegn). Disse er nasjonale tegnspråk og manuelle tegnsystemer. Tegnspråk Nasjonale tegnspråk er utviklet gjennom bruk av tegnsystemet til hørselshemmede, og brukes av både tunghørte og døve mennesker. Ulike nasjoner har hver sine nasjonale tegnspråk som er forskjellige fra hverandre, for eksempel Norsk tegnspråk og Dansk tegnspråk. I alt finnes det over 100 tegnspråk og dialekter på verdensbasis. I Norsk tegnspråk finnes også flere dialekter. Tegnspråk har en egen oppbygning der bøyninger og setningsdannelse er forskjellig fra talespråk. Ressurser for tegnspråk Møller kompetansesenter Norsk tegnordbok Erher.no Manuelle tegnsystem Manuelle tegnsystem er laget for å illustrere det talte språket. Talen illustreres ord for ord, og tegnene følger bøyningene i talespråket. Tegnene som brukes er delvis basert på tegn fra det nasjonale…
    • Taktile/materielle tegn
      Materielle tegn består av fysiske objekter, ofte i tre eller plast. Tegnene kan være i form av miniatyrobjekter, taktiler (der tegnet gjenkjennes ved dets form og overflate gjennom fysiske berøring), ordbrikker og andre fysiske objekter. Materielle tegn kan representere gjenstander, aktiviteter, hendelser, personer og steder o.a. Kjennetegn ved materielle tegn er at de kan berøres og håndteres. For noen mennesker kan det være lettere å gjenkjenne tegn ved å utforske dem taktilt, framfor å bruke håndtegn eller grafiske tegn. Det finnes i dag få materielle tegnsystemer. Premacks ordbrikker er kanskje det mest omfattende materielle tegnsystemet, og brukes en gode del i opplæringen av mennesker med autisme og lærehemning. Ordbrikkene er som regel utformet i plast eller tre og de skiller seg fra hverandre ved å ha ulik form. De fleste brikkene har abstrakte former, og minner derfor ikke om gjenstandene de representerer. Systemet er imidlertid utvidet til også å omfatte ordbrikker som ligner på formene til representerte gjenstandene. Taktile tegn er spesielt utviklet med tanke på svaksynte og blinde. I likhet med andre materielle tegn er disse tredimensjonale, og har enkel former med ulike overflater slik at de skal være lettere å gjenkjenne.
  • Om ASK-loftet
    ASK-loftets nettsider inneholder teoretisk og praktisk fagstoff omkring alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Vi ønsker å gjøre relevant teori lettere tilgjengelig, og gjennom beskrivelser av materiell og metoder gi praktiske eksempler på tilrettelegging for barn, unge og voksne med behov for ASK. ASK-loftet ble åpnet oktober 2007. Noen av de praktiske eksemplene er bidrag fra ulike skolemiljø i form av materiell og metodebeskrivelser. Dette er typer fagstoff vi gjerne ønsker flere bidrag på. Vi inviterer interesserte opplæringsmiljø (barnehager, skoler, voksenopplæring m.fl.) og andre til å [intlink id="504" type="page"]ta kontakt med oss[/intlink] for å gjøre aktuelt fagstoff tilgjengelig på disse nettsidene. Ansvarlig for ASK-loftets nettsider er Møller-Trøndelag kompetansesenter. ASK-loftet er del av Læringsloftet.
    • Nyhetsabonnement
    • Kontakt
      [caption id="attachment_505" align="alignright" width="203" caption="Trøndelag kompetansesenter"][/caption] Ansvarlig for ASK-loftets nettsider er Møller-Trøndelag kompetansesenter. ASK-loftet er åpent for besøk fra alle interesserte. [si-contact-form form='1']
  • Sidekart
  • Innlegg
  • Brukerhistorier
  • Materiell
  • Læremidler
  • Hjelpemidler
  • Litteratur

Nettressurser

Norske

Statped

Læringsloftet

ISAAC Norge

ASK-studiet ved Høgskolen i Vestfold

Leser søker bok

Nordiske

DART (Sverige)

Hjælpemiddelinstituttets artikkelbase (Danmark)

Kommunikationsudvikling (Danmark)

Papunet (Finland)

SÖK – Södra regionens kommunikationscentrum (Sverige)

VIKOM (Danmark)

Internasjonale

ASHA (USA)

AAC Intervention (USA)

AAC Scotland (Skottland)

AAC-RERC (USA)

Early Intervention (USA)

Everyone Communicates (USA)

ISAAC International

Literacy Instruction for Individuals with Autism, Cerebral Palsy, Down Syndrome and Other Disabilities (USA)

PraAACtical AAC (USA)

  • Gmail
  • Twitter
  • Facebook

© 2020 ASK-loftet. Alle rettigheter