Språkmiljø

Kommunikasjonspartnere representerer en avgjørende faktor i all samhandling. Personens nærmeste er som regel de viktigste kommunikasjonspartnere, men betalte hjelpere har også et stort ansvar i å utvikle et godt språkmiljø. Språkmiljøet representerer en viktig faktor i kommunikativ utvikling hos mennesker. For det lille barnet som skal lære seg å snakke, og for personer med behov for støtte i sin kommunikative utvikling som følge av utviklingsmessige, ervervede eller progressive funksjonsnedsettelser.

Språkmiljøet, her definert som språklig stimulering gjennom tilgang til andre personers anvendelse av språk, har stor betydning for utvikling av eget språk. I den tidlige fase av livet settes begrepet i naturlig sammenheng med den språklige stimulering barnet får fra sine foreldre og andre personer det har nær relasjon til. Den språklige stimuleringen starter allerede fra fødselen av. Etter hvert som barnet blir eldre vil nye personer komme til og utvide barnets språkmiljø. Etablering av vennerelasjoner og samhandling med jevnaldrende representerer et viktig språkmiljø der barnet kan praktisere og utvikle eget språk.

De fleste barn vil, fra sine første leveår til de når voksen alder, oppleve språklig stimulering både fra personer på samme språklige nivå og fra personer som er mer språklig kompetente. For barn uten språklige og kognitive funksjonsvansker vil den tidlige språklige stimuleringen i hovedsak være verbal. Etterhvert vil den også bli av skriftlig karakter. Når barnet kommer i skolealder vil språkstimuleringen forsterkes gjennom den skolebaserte opplæringen.

Et barn med funksjonelt talespråk vokser opp i språkmiljø med et morsmål og med uttrykksformer som barnet behersker stadig bedre gjennom erfaring, opplæring og modning. Barns språklige bevissthet utvikles bl a gjennom å imitere språklige modeller (språklige mer kompetente personer) og selv få språklige erfaringer ved å praktisere språket. Barn med funksjonelt talespråk er gjennom sin sosiale kontakt med mer språklig kompetente personer vanligvis del av et språkmiljø som tar i bruk ord, uttrykk og dialogfunksjoner ut over det de selv behersker. Betydningen av nye ord læres gjennom erfaring med hvilke situasjoner / kontekster de brukes og hvordan de brukes. De har på denne måten gode modeller for hvordan språket anvendes.

For personer med behov for ASK er det svært viktig at de lever i et språkmiljø som gir dem tilgang til vokabular og kommunikasjonsmåter som fremmer deres kommunikative utvikling. De fleste barn med behov for ASK (som følge av manglende eller mangelfull funksjonell tale) vokser opp i språkmiljø der det verbale språket fortsatt er det mest benyttede språklige uttrykket. De har imidlertid stort behov for tilgang til et rikt språkmiljø som benytter alternative uttrykksformer slik de selv gjør. Det er av stor betydning at disse barna alltid har tilgang på et ordforråd ut over det de til enhver tid er i stand til å bruke selv. Først på denne måten kan man forvente at de kan få en språklig utvikling som er mer på linje med andre barn. Det er viktig at barna gjennom mer språklig kompetente personer får introdusert nye ord og begreper i naturlige situasjoner og at ordenes mening dannes gjennom konteksten de blir brukt i.

Mange barn med eksempelvis Downs syndrom er gitt tidlig opplæring i bruk av håndtegn (les: tegn til tale/norsk med tegnstøtte) med gode resultater. I slike tilfeller har voksne personer i språkmiljøet vært bevisst betydningen av å bruke håndtegn i kommunikasjon med barnet, og oppmuntret barnet til å selv å kommunisere med håndtegn. Likevel er barn med behov for ASK sårbare i sin språklige utvikling ved at de står i fare for ikke å ha tilgang til språkmiljø som i tilfredsstillende grad stimulerer deres språklige utvikling. Personer med behov for ASK er ingen homogen gruppe (se funksjonelle hovedgrupper). Hvilken språklig stimulering barnet har behov for gjennom språkmiljøet vil derfor være avhengig av barnets forutsetninger for kommunikasjon.

Tilgang til språkmiljø som aktivt bruker de samme alternative uttrykksformer er naturligvis svært viktig også for voksne med behov for ASK. Også her gjelder de samme prinsipper om at kommunikasjonspartnerne har et stort ansvar for å etablere et språkmiljø som gir personen et tilfredsstillende grunnlag for kommunikativ utvikling.

Blackstone og Berg (2003) hevder at partnerkompetanse må læres. Ferdighetsnivå, sensitivitet, tålmodighet og ærlighet hos kommunikasjonspartneren kan være avgjørende for om kommunikasjonen blir vellykket eller ikke. Gode kommunikasjonspartnere spiller ofte en støttende rolle i utviklingen av en mestringsrik bruk av ASK. Ferdighetene og strategiene som kreves for å bli en god kommunikasjonspartner overfor personer med behov for ASK er sjelden intuitive og må vanligvis bevisstgjøres eller læres.

Les mer om språkmiljø