Barrierer for kommunikasjon

Det er ulike faktorer som kan virke negativt på kommunikasjon ved bruk av alternative uttrykksformer. De mest åpenbare barrierene knyttes gjerne til selve funksjonshemningen. Disse barrierene er ofte godt synlige og forståelige, og er i større eller mindre grad bevisstgjorte for personen og omgivelsene.

Menneskene rundt personer med behov for ASK vil i mange sammenhenger være mer oppmerksomme på slike barrierer, enn andre typer barrierer for kommunikasjon.

Barrierer som knyttes til forhold utover personens funksjonshemning er derfor viktige å identifisere. Dette er barrierer som kommer til uttrykk i omgivelsene på ulike måter, og som ikke kan knyttes direkte til personen som kommuniserer med alternative uttrykksformer. Eksempler på slike barrierer kan være (etter Beukelman og Mirenda, 1998):

  • Mangelfullt planverk; Tilrettelegging for kommunikasjon sikres ikke godt nok i eksisterende planverk eller på grunn av manglende planverk
  • Etablerte sedvaner; Etablert praksis i hvordan omgivelsene kommuniserer med personen og den tilgjengelighet personen har til nødvendig kommunikasjonsmateriell- og hjelpemidler, kan virke hemmende for personens kommunikasjon og kommunikative utvikling. Etablerte sedvaner oppstår like gjerne tilfeldig som gjennom reflekterte valg eller prioriteringer.
  • Holdninger; Omgivelsenes holdninger til hvordan personen kommuniserer og til hvilke faktorer som er viktige i personens kommunikasjon vil være avgjørende for utviklingen av et godt språkmiljø. Negative holdninger eller mangel på offensive holdninger leder lett fram til uønsket praksis (sedvaner) i omgivelsene, noe som virker hemmende på lik linje med etablerte, lite tjenlige sedvaner.
  • Omgivelsene mangler kunnskap i å bruke og tilrettelegge for ASK; Manglende kunnskap og erfaring kan forårsake en eller flere av de ovennevnte barrierene.
  • Omgivelsene har kunnskap, men mangler (praktiske) ferdigheter i å bruke ASK; Omgivelsene må ha teoretisk kunnskap og evne til å omsette disse i god praksis for å være gode kommunikasjonspartnere for personer med behov for ASK. Partnerkompetanseutvikles gjennom kunnskap og praktiske erfaringer.

Disse barrierene kan være vanskelige å identifisere, forstå og akseptere. Slike organisatoriske faktorer kan representere større utfordringer og barrierer for personenes kommunikasjon enn personens funksjonshemning.

I tilrettelegging for bruk av ASK er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot å identifisere og redusere eventuelle barrierer for kommunikasjon som er representert i personens omgivelser. Slike barrierer må tas på alvor. Kommunikasjonspartnernes rolle er av uvurderlig betydning for et godt språkmiljø som skal fremme bruken av ASK.