Nytteperspektiv


Det første perspektivet tar utgangspunkt i å bruke et bilde som et grafisk tegn i et kommunikativt utsagn. For eksempel kan bildet av mamma representere utsagnet DETTE ER MAMMA. Dette er en aktiv språklig bruk av bildet, hvor bildet representerer en bestemt mening. Bilder blir ofte brukt som en første grafisk kommunikasjonsform for små barn (Tetzchner og Martinsen, 2003). Men å bruke bilder i kommunikative utsagn er likevel ikke uten komplikasjoner. Bildeforståelse er en kompleks ferdighet som utvikles langsomt. Denne ferdigheten kan være vanskelig å erverve for mennesker med lærehemning.

Å bruke et bilde i et slikt perspektiv betyr at personen som skal bruke bildet må være er i stand til å forstå hvilke elementer i bildet som skal ha fokus og som skal representere utsagnet. Dette forutsetter både perseptuelle ferdigheter (syn) og kognitive ferdigheter (forståelse). Det betyr videre at den som bruker bildet må forstå at bildet representerer det bestemte utsagnet. Dette første perspektivet er derfor i hovedsak kognitivt basert ved at det bygger på kognitive prosesser. Bildet får en instrumentell betydning for den som bruker bildet ved at det knyttes til et bestemt formål. Vi vet at mennesker med utviklingshemning gjerne har store persepsjonsvansker og forståelsesvansker, og for noen av disse kan bruk av bilder i kommunikative utsagn være for vanskelig.

For noen mennesker kan fotografi faktisk være vanskeligere å tolke enn strektegninger (Dixon, 1981; McNaughton og Light, 1989). Dette gjelder ikke for alle, og i mange tilfeller ser en det motsatte forholdet (Mirenda og Locke, 1989; Fuller, Lloyd og Stratton, 1997). En annen utfordring er at bilder vanskelig kan brukes til å representere andre ting enn egennavn – fotografiet av mamma kan vanskelig representere andre enn min mamma. Generalisering av begrep kan derfor bli vanskelig med bilder.

 :: Les videre

Referanser

Dixon, L.S. (1981). A functional analysis of photo-object matching skills of severely retarded adolescents. Journal of Applied Behavior Analysis, 14, 465-478

Fuller, D., Lloyd, L. & Stratton, M. (1997). Aided AAC symbols. Fra Lloyds, L., Fuller, D. & Arvidson, H., Augmentative and alternative communication: Principles and practice, s. 48-79, Needham Heights, MA: Allyn & Bacon

McNaughton, D. og Light, J. (1989). Teaching facilitators to support the communication skills of an adult with severe cognitive disabilities: A case study. Augmentative and Alternative Communication, 5, 35-41

Mirenda, P. & Locke, P. (1989). A comparision of symbol transparency in nonspeaking persons with intellectual disabilities. Journal of Speech and Hearing Disorders, 54, s. 131-140

Tetzchner, S.V. og Martinsen, H. (2003). Språk og funksjonshemming - En innføring i tegnopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Gyldendal, Oslo