Opplevelsesperspektiv


Bruk av bilder ut fra et opplevelsesperspektiv kan være vesentlig forskjellig fra å bruke bilder i et nytteperspektiv. Dette andre perspektivet tar utgangspunkt i at bilder kan brukes til å se på, reagere på og danne grunnlag for samtale omkring noe som bildet viser. Dette er ikke en aktiv språklig bruk av bilder, men kan heller forstås som et grunnlag for språklig stimulering og utvikling når samtalepartneren benevner og kommenterer ting i bildet. Bildet kan også danne grunnlag for gjenopplevelse av noe som er selvopplevd. Minst like viktig er det at bildet kan danne grunnlag for samhandling og engasjement mot et felles fokus sammen med andre mennesker. I en slik sammenheng brukes bildet som grunnlag for opplevelse, undring og refleksjon.

Disse prosessene vil ofte være emosjonelt ladede, ved at de framkaller minner om personer, situasjoner, steder og stemninger som har vært opplevd (som positive) av personen som ser på bildet. Opplevelsesperspektivet vil gjerne være mer emosjonelt basert enn nytteperspektivet. Både fordi det gjerne knyttes til (positive) opplevelser, men også fordi det ikke stiller de samme kravene til forståelse som når bilder knyttes til et bestemt formål. En slik forståelse er i samsvar med nyere forskning om utviklingshemning og hva som kan være god tilrettelegging for mennesker med slike forutsetninger (se Jacobsen, 1998; Ellingsen med flere, 2002).

Mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning har forståelsesvansker som gjør læring vanskelig. Fra både et psykologisk og spesialpedagogisk perspektiv vil forflytning av hovedfokus på nytte til større fokus på opplevelse være riktig for mange mennesker. Opplevelsesperspektivet kan lettere åpne muligheter for å stimulere til relasjonsbygging gjennom deltakelse, engasjement og samhandling.

Dette betyr ikke at bilder ikke kan være aktuelle i tilrettelegging av muligheter til å påvirke omgivelsene. Men forståelse av forskjellen mellom disse to perspektivene tvinger oss nærmere en refleksjon om hvordan vi bruker bilder.

For dem som ønsker å lese mer om bilder brukt i kommunikasjon, anbefales arbeidsheftet ”Digitale billeder – en nødvendig kommunikationsform” av Bruus-Jensen og Hansen (2000).

:: Les videre

Referanser

Bruus-Jensen, L. og Hansen, P. (2000). Digitale billeder – en nødvendig kommunikationsform. Mediepædagogisk arbejdshæfte. Roskilde: Forlaget Udvikling

Ellingsen, K.E., Jacobsen, K. og Nicolaysen, K. (2002). Sett og forstått - Alternativer til tvang og makt i møtet med utviklingshemmede. Gyldendal Akademisk, Oslo

Jacobsen, K. (1998). Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonellen prosesser - Implikasjoner for samspill med dypt psykisk utviklingshemmede personer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr 35, s. 530-536