Bruk av bilder i et teoretisk perspektiv


Bildet som medium er ikke nytt. Bildet har lang tradisjon i nytte- og underholdningsformål. I spesialpedagogisk arbeid med mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning har bilder (fotografier) lenge vært brukt i eksempelvis begrepstrening, strukturering og planlegging av aktiviteter (dag- og ukeplaner), og i kommunikasjon. De fleste voksne mennesker vil i dag kunne si at de er fortrolige med å fotografere selv.

I mange år har såkalte kompaktkamera, speilreflekskamera og polaroidkamera dominert. I de senere årene har digitale kamera blitt vanlig også i pedagogiske miljøer. Det kan synes som om utbredelsen av digitale kamera i hjemmene og på opplæringsarenaer har ført til større tilgang på bildemateriale fra brukeres nærmiljø (geografiske steder, personer, gjenstander og aktiviteter). Det kan óg se ut til at økt tilgjengelighet har satt sterkere fokus på bildet som medium.

I veilednings- og utviklingsarbeid har Trøndelag kompetansesenter erfart mange spørsmål omkring bruk av bilder i tilrettelegging for mennesker med utviklingshemning og multifunksjonshemning. De fleste av slike spørsmål er av metodisk karakter, der det etterspørres mer kunnskap og erfaringer om arbeidsmåter i bruk av bilder. Argumentet for å bruke nettopp bilder framfor andre grafiske representasjoner eller uttrykk, er ofte et ønske om å bruke noe som personen kan kjenne igjen. Gjenkjenning av bestemte motiv er derimot sjelden et mål i seg selv. Gjenkjenning bør gjerne knyttes til noe som har en større verdi – en opplevelse eller noe som kan gi grunnlag for læring. I den sammenhengen går det en teoretisk skillelinje mellom to prinsipielle perspektiv på bruk av bilder (Tetzchner og Martinsen, 2003). Ut fra dette skillet kan bruk av bilder knyttes til et nytteperspektiv og et opplevelsesperspektiv.

For Ingrid Kristine har bilder i hovedsak blitt brukt ut fra et opplevelsesperspektiv gjennom målsettingene dialog og felles fokus, gjenopplevelse og underholdning. Mer om dette kan leses i kapittelet om mål og metoder.

:: Les videre

Referanse

Tetzchner, S.V. og Martinsen, H. (2003). Språk og funksjonshemming - En innføring i tegnopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Gyldendal, Oslo