Initiativ og selvstendighet


video12
Ingrid Kristine har gjennom årene vist ulike initiativ som viser at bilder har hatt stor betydning for henne, og at hun har vært motivert for å bruke dem.

Da Ingrid Kristine var omtrent 10 år gammel, fikk hun PC hjemme gjennom hjelpemiddelsentralen. Da hun fikk PC-en, var hun på forhånd vant til bilder som var i mindre format enn skjermen på datamaskinen. I den første tiden med PC-en opplevde Ingrid Kristine det store bildet på skjermen som utfordrende. Bildet var nært, og det kunne oppfattes som ”påtrengende”.

Etter å ha blitt fortrolig med datamaskinen, representerte den noe nytt og spennende. Ingrid Kristine kunne ved hjelp av rullestolen kjøre inn på rommet sitt der datamaskinen stod, og tydelig vise at hun ville bruke den.

På den tiden hadde familien ulike album lagt i en kasse fast plassert på gulvet. Kassen var tilgjengelig for Ingrid Kristine slik at hun selv kunne plukke fram bilder, men hun kunne også gjøre tegn til at andre skulle finne fram bilder for henne.

Etter at Ingrid Kristine ble større, ble det ikke like naturlig at hun var så mye på gulvet lenger. Hun sitter i dag mye i rullestol, og familien har ikke etablert et nytt system for å plassere disse albumene slik at de kan være tilgjengelige på annen måte for Ingrid Kristine. I de senere årene har initiativene til bruk av slike album avtatt noe, og Ingrid Kristine er ofte avhengig av at andre tar fram bildematerialet for at hun skal kunne bruke det. Foreldrene ser samtidig en tendens til at Ingrid Kristine heller vil se TV og video i stedet for album.

Ingrid Kristine kan selv ta initiativ til å se TV eller video. Hun kjører bort til TV-en, og forsøker å slå den på og betjene fjernkontrollen. Dette klarer hun ikke selv, og er avhengig av hjelp fra andre. Men hun viser tydelig hva hun vil. Foreldrene har fått koblet en bryter til TV-en som fungerer som kanalvelger. På bryteren er det et symbol for TV. Ved å trykke på bryteren, kan Ingrid Kristine selv veksle mellom TV-kanalene.

Da Ingrid Kristine var yngre, hadde foreldrene plassert videokassetter ved TV-en som stod i stua slik at de tilgjengelige for Ingrid Kristine. Den gangen var videoene i VHS-format, med bred rygg på omslaget slik at det var bra plass til både bilde og tekst på ryggen. Selv om Ingrid Kristine ikke leste selv, kjente hun igjen de ulike filmene ved å se på omslagene, og kunne selv plukke fram og velge hvilken film hun ville se på.

Etter hvert har familien gått mer over til DVD i stedet for VHS. DVD-formatet gir bedre bildekvalitet og lyd. For Ingrid Kristine har DVD-formatet imidlertid den ulempen at ryggen på omslagene er langt smalere, slik at det ikke er mye plass til tekst eller bilder. Foreldrene forteller at den smale ryggen gjør det langt vanskeligere for Ingrid Kristine å skille mellom filmene. Ingrid Kristine trenger derfor mer hjelp til å velge filmer på DVD enn filmer på VHS. De har foreløpig ikke funnet fram til hvordan de kan gjøre utvelgelsen av DVD-filmer lettere for Ingrid Kristine.

I dag er bildeseriene som foreldrene lager i Musse på datamaskinen, den mest selvstendige aktiviteten for Ingrid Kristine når hun skal se på bilder.

Når Ingrid Kristine er på skolen, hender det at hun tar initiativ overfor folk som kommer på besøk. Hun kan for eksempel ta dem bort til "rommet sitt" for å vise dem datamaskinen. Personalet på skolen opplever at Ingrid Kristine gjør dette for å vise fram bildeseriene som er laget i Musse.

:: Les videre